I mange mange år har FrP etterlyst en stortingsmelding om energipolitikk. Regjeringen har både lovet og avlyst en slik melding mange ganger. Nedenfor er et leserbrev jeg hadde på trykk i Dagbladet 15.11.09 om tema – la oss kalle det en “en klassiker til glede for nye lesere”: 
A little less conversation…
Av Ketil Solvik-Olsen, energi- og klimapolitisk talsmann, FrP
Energiminister Riis-Johansen er inspirert av The Beatles og deres ”Revolution” når han omtaler våre energi og miljømessige utfordringer (Dagbladet 10.11.09). Det meste av hans budskap er det stor politisk enighet om, i alle fall utenfor regjeringen. Mer fornybar energi, mer energisparing, mindre uønskede utslipp fra energiproduksjonen. I en sådann stund er Elvis’ sang fra samme år mer passende: ”A little less conversation, a little more action please”.
Det er ikke første gang en rødgrønn statsråd har snakket om ”revolusjon” i energi- og klimasammenheng. Da klimaforliket var et faktum hevdet miljøvernminister Solheim på NRKs RedaksjonEn at forliket ville sette kloden på ny kurs. Utsagnet illustrerer hvordan de politiske debattene preges av svulstige og selvtilfredse utsagn. Vi tror Norge er verdensledende eller verdensmester innen det meste – CO2-håndtering, havvindkraft, fornybar energi… Hvorfor sitter jeg da som nordmann med en litt flau smak i munnen når jeg på energikonferanser hører utenlandske representanter beskrive deres arbeid? Snakker vi om oss selv som verdensmestere rett og slett fordi vi ikke vet nok om utviklingen i andre land? I Asia brukes svimlende beløp på utvikling og utbygging av fornybar energi. I mange europeiske land kan de vise til et bredt knippe av ulike konkrete satsingsområder som har gitt resultater. Og USA er nå størst på vindkraft. Felles for mange av disse ”konkurrentlandene” er at de ikke skryter av sine ambisjoner men av sine resultater. ”Come on baby I’m tired of talking”
Norge har alle forutsetninger for å være en energinasjon. Vi har store naturressurser, mye kapital og en kompetent energibransje med lang erfaring. Svakheten de siste årene har vært politikken. Det har verken manglet på ambisjoner og intensjoner – det har det vært nok av blant de 9 olje- og energiministrene som har styrt fagområdet de siste 12 årene. Derimot har det manglet konkrete virkemidler og forutsigbare rammevilkår. ”A little more bite and a little less bark”
En god start på denne stortingsperioden vil være å få en stor energidebatt på Stortinget. Regjeringen bør derfor fremlegge en Stortingsmelding om norsk energipolitikk. Ikke fordi jeg elsker byråkrati og papirarbeid, slik energiminister ofte flåsete repliserer på denne utfordringen, men fordi vi må vise at det er en sammenheng mellom ambisjoner og virkemidler. ”A little less fight and a little more spark”
Behovet er definitivt til stede. I forrige periode opplevde kraftbransjen stadige skiftende regimer. Regjeringen snakker ofte om hvor mye penger de bevilger til subsidier, men sjelden om hva de faktisk får utløst. Regjeringen krangler internt om petroleumspolitikken. Det er ingen forutsigbarhet for CO2-renseprosjekter utenom Mongstad.. Listen er fryktelig lang. Vi bør få til et bredt kompromiss om energipolitikken på Stortinget slik at fagfolkene og kapitalen igjen våger å spille på lag med politikerne. Så, energiminister Riis-Johansen, ”Satisfy me baby”
